Home
spacer spacer spacer spacer
spacer
Send artiklen til en venUdskriv siden 
 

Stor og stærk svensk mandeforskning

 

Sverige er virkelig oppe på pedalerne og langt foran Norge og især Danmark, når det gælder mandeforskning. Den norske maskulinitetsforsker, Jørgen Lorentzen giver et overblik over de mange nyudgivelser indenfor feltet.

 

 
FORUM/15.10.2001 I følge Per Folkessons omfattende kartlegging av nordisk mannsforskning (Nordisk Mannsforskning, Karlstads universitet 2000), har denne beveget seg gjennom forskjellige faser, hvor de skandinaviske landene har vekslet på å være fremherskende. I 1970'erne dominierte danskene, med mange tidlige tekster som problematiserte menn og maskulinitet, svenskene overtok med en mer likestillingsorientert mannsforskning i 1980-årene, før Norge tok over i begynnelsen av 1990-årene med en begynnende teoretisk diversitet indenfor forskningen på menn.

Men hvis Norge har vært dominerende i 90-årene, må det imidlertid sies med stor kraft, at svenskene fra og med 1998 igjen har tatt tilbake stafettpinnen. For i løpet av tre år fra og med 1998 har de publisert over 15 bøker innen forskningen på menn og maskuliniteter - mer enn det tidligere til sammen er publisert innen hardcore mannsforskning i Norden. (Til sammenligning kan nævnes, at der i Danmark i samme periode er udkommet ét forskningsværk om mænd og maskuliniteter, nemlig Fædre og fødsler ved Svend Aage Madsen, Hanne Munck og Marianne Tolstrup (1999). Der er dog udkommet en del pjecer og debatbøger, red.)

En stor del av disse bøkene er publiserte doktoravhandlinger ved universitetene, noe som forteller om god rekruttering til forskningsområdet i Sverige.

Mye av aktiviteten og publiseringen kommer fra et lite, men svært fruktbart og velfungerende, mannsforskningsmiljø i Gøteborg. Forskere som Clas Ekenstam, Thomas Johansson, Jari Kousmanen og Arne Nilsson har i flere år arbeidet sammen i en egen Mannsforskningsgruppe med et aktivt samarbeid med Institutionen för genusvetenskap ved Universitetet i Gøteborg. Denne gruppen stod bak antologien Rädd att falla (1998), som på mange måter fungerer som en introduksjon til nyere svensk mannsforskning, hvor denne forskningen blir plassert i forhold til eksisterende kvinneforskning og internasjonal forskning på menn og maskuliniteter. Boken er i dag den kanskje beste innføringen i nyere mannsforskning i Norden, og er svært representativ for det som har skjedd innen forskningsområdet i løpet av 90-årene.

Antologiens kritiske og tradisjonelt problemorienterte perspektiv førte imidlertid til en diskusjon i Gøteborg-gruppen om et sådant perspektiv var dekkende for forståelsen av menn/maskulinitet i dag. For spørgsmålet er, om et kritisk perspektivet på menn nødvendigvis bare skal være preget av et elendighetsperspektiv, eller finnes det også andre innfallsvinkler til forskningen på menn?

Denne diskusjonen førte til den hittil siste utgivelsen på min liste: Sprickor i fasaden (2001), som forsøker å skrive den gode eller alternative mannligheten inn på mannsforskningskartet. Selv om mange av artiklene nok skriver mer om mannlighetens dobbelthet, er den likevel et vesentlig nytt bidrag til forståelsen av menn og maskuliniteter. Ikke minst er det verdt å merke seg, at svensk kvinneforsknings grand old lady, Yvonne Hirdman, skriver om en svensk mannlig feminist - selv om konklusjonen hennes er at Gunnar Myrdal nok bare er "tvåtredjedelsfeminist". Altså er det ikke bare et problem for menn å være "riktige menn", men også å være en "riktig feminist".

Snevre krav til definisjonen av, hvordan man skal være som mann, er en av kjerneproblemene, som stenger for menns mangfoldighet og kreativitet. Konklusjonen til Hirdman er, uten at det problematiseres, med på å bekrefte en slik samfunnsmessig rigiditet i forståelsen av menn.


Rädd att falla og Sprickor i fasaden bør sees i sammenheng. Det er viktig å se hvordan det andre perspektivet, om en mulig positiv mannlighet, springer ut av det første perspektivet, om en problematisk og kriseorientert maskulinitet. Kritikken av den hegemoniske og destruktive maskulinitet må nødvendigvis følges opp med nye mannsbilder for framtiden.

De andre publikasjoner bekrefter den diversitetsfasen mannsforskningen i Norden er inne i, og følger godt opp på pointer i de to nevnte antologiene. I disse bøkene leser vi om farskap (Gavanas, Hagström, Berg/Johansson, Plantin) og vold (Eliasson), om kroppskultur (Johansson, Ljunggren), om etnisitet og innvandringsproblematikk (Kousmanen), om framveksten av homoseksualiteten i Norden (Nilsson, Rydström), om bygdemaskulinitet (Bo Nilsson) og om menns forhold til deres maskiner (Mellström).

I Såna och riktiga karlar: Om manlig homosexualitet i Göteborg decennierna kring andra världskriget (1998) skriver Arne Nilsson fascinerende om den omfattende homoseksuelle praksis i Gøteborg på 1930- og 1940-tallet, hvor den seksuelle identiteten blant de mennene, som deltok i den homoseksuelle praksis var tvetydig og til dels uklar. Nilsson hevder, at på tross av, at begrepet homoseksuell ble den vitenskapelige betegnelsen på slutten av 1800-tallet, var det først fra og med 50-årene, at betegnelsen ble vesentlig i selvforståelsen blant homoseksuelle og dermed også, at begrepet heteroseksuell ble vesentlig for selvforståelsen blant heteroseksuelle.

Nilssons bok står på mange måter i direkte forlengelse av Jens Rydströms omfattende Foucault-inspirerte avhandling Sinners and Citizens, Bestiality and Homosexuality in Sweden 1880-1950 om overgangen mellom en sodomittisk diskurs til en mer moderne homoseksualitetsforståelse innen juridistikken i Sverige. Med utgangspunkt i 2300 rettssaker viser han, hvordan synet på seksualitet har endret seg fra det, han kaller en "rural penetrative sodomy paradigm" til en "urban masturbatory homosexual paradigm", med et omslagspunkt rundt 1930, på den tiden Arne Nilsson begynner sitt studie. Begge disse bøkene er vesentlige nye bidrag både til homoforskningen og mannsforskningen i Norden.

Jens Ljunggrens Kroppens bildning: Linggymnastikens manlighetsprojekt om linjegymnastikkens mannlighetsprosjekt mellom 1790 og 1914 er også et vesentlig bidrag til oppbyggingen av kunnskap om maskulinitetens historie i Norden.

Han poengterer, at George Mosses velkjente begrep om den maskuline stereotyp (fra boken The Image of Man), som fungerer som et godt utgangspunkt for Ljunggrens arbeide, må utvides med en forståelse av det idealistiske danningsideal på 1800-tallet, med både et åndeligt og etisk innhold. Det er dette idealet som avløses av et mer aggressivt og rivaliserende mannsideale ved århundreskiftet. Ljunggren viser, hvordan den krigerske mannen, den moderne sporten og en ny forståelse av kroppen som motor truer den mer harmoniske linjegymnastikken.

Farskapsforskningen har uten tvil vært den som har vært mest dominerende innen internasjonal mannsforskning. Så gjelder også i Sverige, hvor hele fire av verkene de siste årene omhandler farskap, om enn på forskjellig vis. Lars-Erik Berg og Thomas Johansson har med Den andre föräldern: Om deltidspappor och deras barn gjort et intervjustudie av deltidspappaer, Lars Plantins intervjustudie Mäns föräldraskap. Om mäns upplevelser och erfarenheter av faderskapet omhandler fedres opplevelser av det å være fedre, mens etnologen Charlotte Hagström baserer sin bok på blandingen av intervjuer med pappaer og et rikt kulturhistorisk materiale, som presenterer forestillinger om pappaer i løpet av 1990-tallet. Anna Gavanas Masculinizing Fatherhood: Sexuality, Marriage and Race in the US Fatherhood Responsibility Movement forsøker å innringe en omfattende Fatherhood Responsibility Movement i USA, en bevegelse som både omfatter Million Man March, Promise Keepers og forskjellige pro-marriage grupper, men som må atskilles både fra Father's Rights Groups på den ene siden og profeministene på den andre.

Plantins studie inneholder en rekke interessante konklusjoner, som utvider tidligere farskapsforskning i Norden. Mennene påpeker, at det ikke bare er arbeidet som påvirker deres evne/mulighet til farskap, men også at farskapet har gjort dem mer modne som menn og at dette også har fått innvirkning på deres jobbsituasjon. Innovative konsekvenser i forhold til arbeids- og samfunnsliv av menns endrede innsats i familien, har tidligere ikke blitt belyst, og bør være et viktig studie i framtiden.

Plantin kan også konkludere, at en rekke av mennene faktisk oppgir deres fedre som forbilder for deres aktive farskap, noe som må tyde på at vi er i ferd med å etablere to generasjoner med aktive fedre i Norden. Plantins sammenligning mellom farskapsdiskursen i Sverige og England viser også hvor langt foran det ideologiske klima er i Norden i forhold til resten av Europa - noe som må sies å være en seier for nordisk velferdsstat - og likestillingspolitikk i etterkrigstiden.

I Norge har innvandringsproblematikken definert pakistanerne som "den innvandrede" per se. Hvor annerledes ville det blitt hvis innvandringsdiskusjonen hadde dreid seg om innvandrede svensker isteden? Spørsmålet er relevant, hvis man tar utgangspunkt i Kousmanens doktogradsavhandling Finnkampen, som tar for seg den store finske innvandringen til Sverige i etterkrigstiden.
Boken blir viktig for forståelsen av innvandring generelt, fordi etnisitets-spørsmålet bli vendt på hovedet, hvorved andre vesentlige faktorer blir tydeligere - som for eksempel spørsmålet om betydningen av maskulinitet i en innvandrerkultur. Et spørsmål man foreløpig ikke har våget å ta tak i, når det gjelder innvandrere med en ganske annen etnisk og kulturell bakgrunn.

Mannsforskningen har foreløpig kommet til kort både, når det gjelder forskningen på den vanlige mannen, gjennomsnittsmannen, den mannen som Connell karakteriserer med det apatiske begrepet "medvirkende maskulinitet", og når det gjelder mannen, som befinner seg vel på maktens tinder, den "hegemoniske maskulinitet". I Män och deras maskiner gir Ulf Mellström noen mulige innfallsvinkler til en mer omfattende forståelse av disse former for maskulinitet ved å gå til kjernen av mannlighetens identifikasjonsobjekt - nemlig maskinen. I relasjonen mellom menn og teknologi ligger det et stort potensiale i maskulinitetsforskningen, og Mellström er så vidt jeg vet en av de få forskerne, som skriver innsiktsfullt om dette. (Se i øvrigt FORUMs anmeldelse Om mænd og deres maskiner)

Nu er det selvfølgelig umulig å yte 16 bøker full rettferdighet i en kort tekst som denne. Bøkene er samlet sett en markering av styrken innen et nytt forskningsfelt, og hver for seg viser de potensialet for ny kunnskap innen dette feltet. Derfor fortjener de en slik samlet presentasjon uansett, hvor urettferdig den må være.

Jørgen Lorentzen er maskulinitetsforsker ved Oslo Universitet.

Nedenfor ses en liste over de mandeforskningsbøger, som Jørgen Lorentzen omtaler i sin artikel.

Ronny Ambjörnsson: Mansmyter: James Bond, Don Juan, Tarzan och andra grabbar. Stockholm: Ordfront 1999.

Lars-Erik Berg og Thomas Johansson: Den andre föräldern: Om deltidspappor och deras barn. Stockholm: Carlssons förlag 1998.

Clas Ekenstam m.fl: Rädd att falla: Studier i manlighet. Hedemora: Gidlunds förlag 1998.

Clas Ekenstam, Thomas Johansson, Jari Kousmanen (red): Sprickor i fasaden. Manligheter i förändring. Hedemora: Gidlunds förlag 2001.

Per Elis Eliasson: Män, kvinnor och våld. Att förstå och förändra våldsamt beteende. Stockholm: Carlssons förlag 2000.

Per Folkesson: Nordisk Mannsforskning. Arbetsrapport nr 9 & 10 ved Institutionen för samhällsvetenskap. Karlstad: Karlstads universitet 2000.

Anna Gavanas: Masculinizing Fatherhood: Sexuality, Marriage and Race in the US Fatherhood Responsibility Movement. Stockholm: Stockholm University, Department of Social Anthropology 2001.

Charlotte Hagström Man blir pappa. Föräldraskap och maskulinitet i förändring. Lund: Nordic Academic Press 1999.

Thomas Johansson: Den skulpterade kroppen. Gymkultur, estetik och friskvård. Stockholm: Carlssons förlag 1998.
Thomas Johansson: Det första könet? Mansforskning som reflexiv praktik. Lund: Studentlitteratur 2000.

Jari Kuosmanen: Finnkampen: en studie av finska mäns sociala karriärer i Sverige. Hedemora: Gidluns förlag 2001.

Jens Ljunggren: Kroppens bildning: Linggymnastikens manlighetsprojekt 1790-1914. Stockholm: Symposium 1999.
Ulf Mellström: Män och deras maskiner. Nora: Nya Doxa 1999.

Arne Nilsson: Såna och riktiga karlar: Om manlig homosexualitet i Göteborg decennierna kring andra världskriget. Gøteborg: Anamma 1998.

Bo Nilsson: Maskulinitet. Representation, ideologi och retorik. Umeå: Borea bokförlag 1999.

Lars Plantin: Mäns föräldraskap. Om mäns upplevelser och erfarenheter av faderskapet. Gøteborg: Gøteborg Universitet, Institutionen för socialt arbete 2001.

Jens Rydström: Sinners and Citizens, Bestiality and Homosexuality in Sweden 1880-1950. Stockholm: Akademitryck 2001.
 
KVINFO · Christians Brygge 3 · 1219 København K Tlf: 33 13 50 88 · Fax: 33 14 11 56 · E-mail: kvinfo@kvinfo.dk